Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rike denne gangen. Fra London er der mest skremmende
perspektivet at enten er man med i en allianse som stadig
biir mer tyskdominert, eller si melder man seg ut for
dermed å ha levert store deler av Europa på sølvlat til
erke-rivalen.
Krigen er alt en realitet i dagens Europa, nesten uten at vi
har latt oss merke med det. Vi ser det riktignok på TV og
vi leser om det i avisene, men vi har ikke helt tatt det inn
over oss ennå. Det er gode grunner til å regne med flere
kriger i og i nærheten av Europa, Det gjør i hvert fali NATO
og Vestunionen. Nå forestiller man seg brannkorps fra de
sterke imperialistlanda som kan rykke ut for å sikre sine
interesser der de måtte definere dem som truet. Krig i
Europa! 47 år med relativ fred har skapt illusjoner, omtrent
som dem generasjonen før første verdenskrig hadde.
Kafka-biografen og forfatteren Max Brod beskriver hvordan de
opplevde det: «For oss var krig simpelthen en vanvittig
tanke, på linje med for eksempel evighetsmaskinen eller
foryngelseskilden. . . Vi var en bortskjemt generasjon,
bortskjemt av nesten femti års fred, som hadde fått oss til å miste
menneskehetens verste svøpe av syne.»’-’ En tilsvarende
naivitet hindrer oss i dag i å se alvoret i stormaktsspillet i
Europa.
I dette spillet blir Norge en av de mange bøndene på
brettet. Å melde Norge inn i EF blir å gå inn som juniorpartner
i et selskap der alle strategiske avgjørelser blir tatt langt over
hodet på oss og der vi vil være solidarisk forpliktet til å følge
direktivene fra de store etterpå. At det vil splitte Norge
økonomisk og sosialt er en ting. Men det vil også dra Norge inn
i en rekke nye kamper innenfor EF og mellom EF og andre
maktblokker. Som EF-medlem vil vi bli trukket inn i
væpna konflikter på Balkan og i Øst-Europa der EF (les
Tyskland) måtte føle sine interesser truet. Som EF-medlem
ville vi også måtte stå solidariske med det rike nord mot det
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
