Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
spredninga skjer på alle kontinenter, også der man minst
skulle trudd at det var mulig, nemlig i tidligere
regnskogområder. I gamle dager trudde folk at de furene en kan se
på overflaten av planeten Mars med en rimelig god kikkert
var kanaler etter en fortapt sivilisasjon. Er det sånn vår
planet vil se ut om noen hundre år? Skal jorda bli en
ørkenplanet?
Ørkenspredning, avskoging, for hard utnytting av
grunnvannet, fører alt sammen til knapphet på vann.
Carterrapporten4 så for seg kriger om ferskvann etterhvert som
knappheten ble verre. I den indiske delstaten Uttar Pradesh var det
i sekstiåra 17.000 landsbyer som ikke hadde nok vann. Tjue
år seinere, i 1985, var tallet økt til 70.000.5
En gang i tida var store deler av det vi nå kjenner som
ørkenen Sahara et fruktbart område. Vi veit at det har levd
mennesker der som har etterlatt seg vitnemål om en
jordbruks-og husdyrkultur. Kanskje var husdyrholdet med på å skape
ørkenen. Kanskje var det i første rekke klimaendringer som
sto bak. Men det som må ha skjedd over tusener av år
tidligere, er vi nå i ferd med å gjøre på noen tiår.
Nå kjenner vi årsakene til ørkenspredninga. Det er ikke
dårlig klima, og ikke Guds straffedom. Det er rovdrift. Noe
av denne rovdriften står den lokale befolkninga for, fordi det
er de som bruker verneskogen til brensel. Det er deres
husdyr som beiter landet bart. Men å plassere ansvaret der, ville
være himmelropende urettferdig. Ansvaret ligger i den delen
av verden som bruker mesteparten av verdens ressurser, og
som også uten sammenlikning sløser mest med dem, altså i
det rike, industrialiserte og sjøltilfredse nord.
Hva er det som gjør befolkninga i de trua områdene så
desperate at de rykker opp ungplanter og bruker dem til
brensel? I motsetning til oss bymennesker i nord, lever de i
naturen, i miljøet. De veit nøyaktig hva som skjer når de
sanker disse stakkars vedpinnene. De veit at de setter livet på
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
