Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gått tapt, fordi det har vokst fram en nyreligiøs mystisme
som gjør Gaia til sin nye guddom.22) Gaia-begrepet, etter den
greske jordgudinna, griper fatt i det merkelige faktum at livet
på denne planeten ser ut til å være den avgjørende
forut-setninga for nettopp livet på denne planeten. Jorda ville vært
en ganske ubeboelig planet, hvis det ikke hadde vært sånn at
de levende organismene faktisk fantes og skapte livsvilkår for
hverandre. Den atmosfæren vi puster i er skapt av hundrevis
av millioner års utvikling, der levende organismer har
omforma den opprinnelige atmosfæren til den sjeldne
blandinga den har i dag. Grønne planter bruker sollys til å spalte
karbondioksid i oksygen og næringsstoffer. De andre
organismenes forbrenning skaper på sin side karbondioksid som
avfall. Karbondioksidet i atmosfæren har den pussige
virkninga at det slipper gjennom nesten all den kortbølga
varmestrålinga fra sola, men holder igjen mye av den langbølga
varmestrålinga fra jorda. Dette har skapt en høyere
middeltemperatur på kloden enn det som ville vært tilfelle uten
karbondioksid. Dette kalies drivhuseffekten, og er i seg sjøl
helt avgjørende for den formen for liv vi kjenner. En annen
pussig ting er at denne drivhuseffekten har vært ganske
konstant i titalls av millioner år. På den måten har samspillet
mellom artene bidratt til å opprettholde gunstige livsvilkår
på kloden, sjøl om enkelte arter har gått til grunne og andre
har oppstått. Det er denne enestående sj ølreguler i nga av
balansen mellom milliarder av arter, som får jorda som sådan
ti! å framtre som en levende organisme.
Denne balansen ble ikke vesentlig påvirka av de første
99,9 prosent av menneskenes virksomhet på jorda. Sjøl det
primitive svedjebruket, innføringa av jordbruket for 10.000
år sia, byene, krigene, osv, skapte ikke vesentlige endringer
i balansen. Men det var da grunnlaget for de seinere
endringene ble lagt. Gjennom jordbruksrevolusjonen trådte
mennesket for første gang fram som noe mer enn et dyr blant
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
