Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En del av mennene får kanskje lønna arbeid i
hogstperio-den, men kvinnene overkjøres totalt. Når det eventuelt
plantes nytt, er det en ensformig og fattig skog, en skog som
mangler de allsidige kvalitetene som kvinnene er avhengige
av. Blir skogen borte for godt, står kvinnene overfor ei
desperat energikrise som er vesentlig mer alvorlig enn oljekrisa i
1973. For de fattige kvinnene og barna deres går det på livet
løs.
Vedmangelen fører til endringer i kostholdet. I Guatemala
gir stadig flere fattige familier opp å bruke bønner, fordi det
tar så lang tid å koke dem, dvs. det krever mye ved. Bønner
har et høyt næringsinnhold, det er ikke alltid erstatninga har
det. Mange går over fra mat som må kokes til mat som kan
spises rå. Det fører som oftest til en mer næringsfattig og
ensidig kost. Dermed svekkes helsetilstanden og
sjukdommene finner lettere sine ofre. Kvinnene rammes ofte spesielt
hardt av matmangelen, på grunn av gamle fordommer.
Akkurat som Edvard Bull kunne fortelle fra arbeiderfamilier
i Norge på slutten av forrige århundre, er det også i mange
fattige land slik at kvinnen spiser til sist og får den minst
næringsrike maten.
Menn rammes også av denne utviklinga, men ofte på en
annen måte. En del av de mennene som blir plyndra av de
store monopolene, får mulighet, ofte kortvarig og under helt
jævlige vilkår, til en lønna jobb i den nye kapitalistiske
økonomien, enten som landarbeidere eller som anleggs- eller
industriarbeidere. På kort sikt kan noen av dem komme
bedre ut av det enn kvinnene. Det oppstar en
pengeøkonomi, og menn får mulighet til å tjene penger, mens
kvinnene bare får forsvinnende muligheter til å klare seg.
Kvinnene har kunnskaper om hvordan et økologisk
jordbruk og skogbruk kan drives. De har tusenårige erfaringer
med å forvalte miljøet. De lever av miljøet, derfor kan de det.
Problemet er at de fleste utviklingsprosjekter er for det første
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
