Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i den samme kjeden som den Union Carbide og Sandoz
representerer.
Fabrikantene står ikke med eneansvaret for det giftige
landbruket. De er storprofittører på det, men regjeringer,
byråkratier, landbrukseksperter over hele verden er
medansvarlige. Og knytta til det er vi alle. Vi kan velge om vi skal
se Bhopal som en forferdelig ulykke innafor et system vi alle
tross alt godtar, eller som en kraftig advarsel om et system
som har løpt løpsk. Regjeringene, også den norske,
fortsetter å klamre seg til illusjonene om at situasjonen i
landbruket i hovedsak er bra, og dermed at giftindustrien er et
nødvendig og nyttig onde. Dette er i beste fall sjølbedrag, i
verste fall bevisst svindel. Få sektorer i norsk økonomi er så
planmessig styrt av politikerne som nettopp landbruket.
Storting og regjering har lagt opp til å øke kapitalandelen
og presse ut det menneskelige arbeidet i landbruket. Det har
automatisk ført til overinvestering, overforbruk av
kunstgjødsel, giftstoffer og energi i landbruket. Det sjuke
landbruket er diktert av kapitalen og skapt grunnlag av
detaljerte anvisninger og krav fra myndighetene.
Stadig flere har begynt å innse at det moderne landbruket
er sjukt, at det sluker energi, at det utarmer jorda og fyller
oss gradvis med giftstoffer, Det er dette Bhopal
symboliserer. Ei næring som til de grader er konsentrert om å
gjenskape og utvikle liv, har blitt basert på mer og mer livsfarlige
prosesser. I dag finnes det 25 ganger så mange insekter som
er motstandsdyktige mot insektgifter som det fantes i 1950.
Derfor må det brukes enda mer gift enn før. Det er tusenvis
av mennesker som dør hvert år av disse giftene, og kanskje
millioner som blir alvorlig berørt.39
De kjemiske monopolene har kjemisk og teknisk
ekspertise til å skjønne hva slags stoffer de behandler. De veit hvor
farlig MIC, dioxin og de andre stoffene er. Men før det har
skjedd ei ulykke er omkvedet alltid det samme. Bekymra
61
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
