- Project Runeberg -  Veiskille. Finnes det noen vei ut av miljøkrisa? /
62

(1990) [MARC] Author: Pål Steigan
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

arbeidere, fagforeningsfolk eller naboer blir alltid
latterliggjort for «ubegrunna og hysterisk» frykt. Det heter alltid at
det er «teknisk helt utenkelig og praktisk umulig» at det kan
komme til å skje ei ulykke. 18. september 1988 var det en
eksplosjon på Hydros anlegg på Rafnes. Eksplosjonen var
svært alvorlig. Ei sky av saltsyre og sot dreiv innover mot
bebyggelsen. Sirenene sendte signalet «Viktig melding, lytt
på radio». Men NRK hadde ikke fått beskjed, så det tok en
time før folk fikk vite hva meldinga var. Denne gangen slapp
folk med skrekken. Men hvem veit hva som ville vært
resultatet dersom en konsentrert sky av saltsyre hadde slått ned
over f.eks. en barnehage? Med slike perspektiver, skulle en
tru at sikkerheten til enhver tid står i høysetet. Men ledelsen
på Rafnes visste på forhånd at rørsystemet var svekka og
modent for overhaling. Det var bare det at etterspørselen var
pa topp og inntjeninga god. En driftsstans i sikkerhetens
navn ville ikke vært god butikk.

Måneden før Tsjernobyl var det en Arbeiderpartipolitiker
som ville at det skulle plasseres et atomkraftverk på Jeløya
ved Moss, midt i et område der en firedel av Norges
befolkning bor og arbeider. I likhet med den kjemiske industrien
er jo kjernekrafta så sikker. Når politikerne kommer med
sånt, kan det ikke utelukkes at det kommer av dumhet og
mangel på kunnskap, eventuelt at de er kjøpt opp av den
industrien til å si sånt. Men når det kommer slike
forsikringer fra firmaene sjøl, har det ingenting med dumhet å gjøre.
Det dreier seg om veloverveid og kalkulert svindel. Høy
poker med menneskers liv og helse som innsats og store
penger i potten.

På lista over giftprofittørene finner vi vesttyske Bayer
suverent på toppen, fulgt av Ciba-Geigy (Sveits), Monsanto
(USA), Shell, og ICI (Storbritannia). Etter dem finner vi
Rhone-Polenc, Hoechst, DuPont, BASF og Dow Chemicals.
Union Carbide står på en beskjeden femtendeplass.

62

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:20:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spveiskill/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free