Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Har disse selskapene noensinne på egen hånd kommet ut
med informasjon om at det de driver med er en trusel mot
dem som jobber i fabrikkene, dem som bor i nærheten eller
dem som kommer i kontakt med produktene deres? Er det
ikke slik at denne informasjonen systematisk har blitt
undertrykt, at den er blitt hemmeligholdt, at ansatte med
kritiske opplysninger er blitt trua, at undersøkende
journalister har blitt awist? I boka «Aller nederst» gir Giinter
Wall-raff flere eksempler på industriledere som bevisst og
systematisk holder tilbake informasjon om hvor farlig det er det de
driver med,40
Det var sjølsagt ikke miljøavdelinga på Norsk Hydro som
gravde fram den enorme kvikksølvkonsentrasjonen under
klorfabrikken. Det var Bellona i samarbeid med
fagforeninga. Det var Natur og Ungdom som påviste de nedgravde
gifttønnene ved Unger fabrikker ved Glomma. Og
Naturvernforbundet har ofte stått for det nit ide forarbeidet som
har gjort slike aksjoner mulig.41 En modig kvinne som Sidsel
Mørck har i en årrekke tatt den personlige belastninga med
å tale Hydroledelsen midt i mot. Her har arbeidsfolks liv og
helse og hele lokalsamfunn blitt satt på spill i en hard poker
om maksimal profitt. Myndighetene har aller velvilligst
vendt ryggen til. Japan opplevde sin Minamata-skandale, der
unger biei født som misfostre, fordi mødrene hadde spist fisk
fra en fjord som neppe var mer kvikksølvforurensa enn
fjorden utafor Porsgrunn.
Det er først når miljøaktivister, undersøkende journalister
eller «illojale» medarbeidere graver i møkka, at den drepende
sannheten kommer på bordet, eller nar hele skitten
eksploderer, slik som i Bhopal, slik som ved Sandoz-fabrikken i
Basel.
Den holdninga giftprodusentene sjøl har er godt uttrykt
av J. Charles Foreman, administrerende direktør i American
Institute of Chemical Engineers: «Det finnes ikke noe sånt
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
