Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vært en grei sak å finansiere de revolusjonære partiene, Men
at sammenbruddet ville komme var det meget enkelt å se. I
en kommentar høsten 1987, før den svarte tirsdagen i
oktober, var jeg inne på årsakene til den krisa som vi nå har sett.
Jeg pekte på den fullstendige ubalansen i verdensøkonomien,
gjeldskrisa i den tredje verden, stagnasjonen i amerikansk
økonomi og det gigantiske underskuddet på USAs
handelsbalanse. Artikkelen avslutta med følgende profetiske ord:
«Hvor lenge vil Japan og Vest-Tyskland, for ikke å snakke om
folkene i den tredje verden, være med på å betale gildet? Og
hvor hardt blir fallet den dagen regninga presenteres?»
Det kunne være fristende å si at krakket i oktober var
nettopp det fallet jeg varsla. Så har man liksom lykkes som
profet. Og fallet var stort, nærmere bestemt nesten dobbelt
så stort som det legendariske fallet i 1929. Men likevel var
ikke fallet er så stort at det endrer på de grunnleggende
årsakene til denne krisa. Japan og Vest-Europa tør ikke la
dollaren falle til bunns. USA griper til enda mer
proteksjonisme, noe som kanskje kan redde dagen på kort sikt, men
som bare vil skape nye problemer på litt lengre sikt. Og,
viktigst av alt, det er ingen tegn til at utplyndringa av den
tredje verden biir mildere. Det er ingenting som tyder på at
kapitalismen klarer å skape ny vekst i den tredje verden, slik
at det kan oppstå et nytt og potensielt uhyre stort marked.
Hva er bakgrunnen for denne krisa? Hvor djup og alvorlig
er den?
Tidlig på syttitallet var det et stort overskudd av
internasjonal kapital som søkte etter investeringsmuligheter, ikke
minst såkalte petrodollar, oljeinntekter fra OPEC-landa.
Denne kapitalen fant fram til vestlige banker, som igjen
trengte steder å investere denne kapitalen. I de rike
industrilanda var det stagnasjon og begynnede krise. Det var lite
profitt å hente på å investere der. Kapitalismen er som system
ikke opptatt av penger i seg sjøl, men penger som kapital,
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
