Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eksportgrønnsaker til USA. For å sikre eksportinntektene gir
myndighetene konsesjoner til gruvedrift i sårbare områder,
vannkraftutbygging av regnskogen, flatehogst og annet
miljømord. Mens de fattige millionmassene som biir de
direkte ofrene for IMF-politikkens tvinges til å skaffe seg
mat, jord, brensel og andre livsnødvendige ting der de måtte
finne det. For enkelte grupper i Mexico er reallønna nå nede
på nivå med 1911.1 en rapport om årsakene til sulten i Afrika
som er utarbeida for Kirkens Nødhjelp heter det:
«... det internasjonale pengefondet (IMF) har tvunget
de afrikanske landene til å foreta drastiske
budsjett-tiltak. Den økonomiske avhengigheten og de kravene
som de afrikanske landene må oppfylle for å få lån, gjør
det nesten umulig for dem å overvinne den krisen de nå
er inne i og legge planer for en annerledes framtid...»
«... bankene i de vestlige land styrer vanligvis den
nasjonale kredittpolitikken i en retning som favoriserer
profittskapende sektorer. Dette går på bekostning av
sektorer på landsbygda eller aktiviteter som biir satt i gang
på innenlandsk initiativ. Det er altså utenlandske
interesser som dominerer Afrika...»
Og dette har Kirkens Nødhjelp dessverre bare så altfor rett i.
Brundtlandrapporten slår fast at gjeldskrisa er en viktig
årsak til miljøproblemer i den tredje verden, av samme
grunner som vi har vist i eksemplet fra Senegal. Brundtlands
regjering sa at den ville tillempe Brundtlandrapporten.
Hvorfor tok den da ingen tiltak for å avskrive norske lån til
u-landa? Dette ville ikke koste staten noe, for låna vil ikke bli
betalt i noe fall. Når det «u-landsvennlige» DNA likevel ikke
gjorde noe så opplagt og enkelt, er det av to grunner: For det
første: Norge skal ut på verdensmarkedet og slåss med de
store. Da nytter det ikke å gi bort et nakketak. For det andre:
Et slikt moratorium ville skape en ubehagelig presedens for
kapitalen og skade forholdet til IMF og internasjonale ban-
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
