Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
seg jo for eksempel at en atom katastrofe i Ural, som det gikk
rykter om i mange år, og som sjøi amerikanerne tvilte på,
faktisk hadde funnet sted. I mange sovjetiske byer er den
miljøfarlige produksjonen plassert midt i de tjukkeste
be-folkningssentrene. Det forklarer de store menneskelige
lidelsene i forbindelse med forgiftninga. Italia hadde sitt Seveso,
Sovjet og Øst-Europa har hatt mange, men først nå far vi
høre om dem. Nye satellittbilder viser f.eks. at
Vest-Finnmark alt nå rammes av giftskyene fra den sovjetiske byen
Nikel på Kolahalvøya.
Den nye åpenheten i Sovjet har også gjort det mulig for
miljøopposisjonen å protestere mot de nye havneplanene ved
Leningrad. Store moloer skal skjerme byen fra Finskebukta.
Problemet er bare at de samme moloene vil redusere
utskiftinga av vannet drastisk, slik at kloakken fra Leningrad og det
sterkt forurensa vannet fra Ladoga vil samle seg opp i det
indre bassenget. Tungmetaller og andre giftstoffer vil hope
seg opp og avleire seg pa havbunnen. Resultatet kan bli en
mega-utgave av det vi kjenner fra enkelte norske
terskelfjor-der, der vannet i dybden nærmest er uten liv. I den grunne
bukta utafor Leningrad kan denne prosessen ta enda kortere
tid, dersom moloene bygges. Ennå kan ingen si nøyaktig
hvilke konsekvenser det vil få for lokalklima, for
overflate-dyr og for mennesker at sjøen utafor millionbyen dør.
Tsjernobyl ble et slags vendepunkt. Sannsynligvis har
verden aldri vært så nær «Kina-syndromet» som den
vårdagen i 1986 da dette atomkraftverket like ved Kijev i
Ukraina brant ned. Tsjernobyl viste hva slags farer
atomkrafta utsetter oss for daglig. Den viste også med all ønskelig
tydelighet at jorda er en verden, Atomskya anerkjenner
ingen grenser. Den djevelske ironien ved Tsjernobyl er at
noen av dem som lever mest i pakt med naturen, nemlig
reindriftssamene i Norge og Sverige, var blant dem som fikk
atomutslippet mest innpå kroppen. Med radioaktivt for og 91
91
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
