Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN GODE JORD? ERFARINGER
FRA ØKOKRISE I KINA
Da jeg begynte å jobbe med miljøkritikken, hadde jeg ei
forestilling om at Kina under Mao representerte et vesentlig
alternativ til den vestlige (og sovjetiske) miljøfiendtlige
politikken. Det var mye som talte for et slikt syn. Jeg kjenner
ikke til noen annen revolusjon der myndighetene
umiddelbart etter maktovertakelsen har utstedt ordre om å «plante
trær overalt», slik det ble gjort i Kina. NORAD skreiv
entusiastisk om kinesisk treplanting for å temme ørkenen, og den
meget anerkjente miljøforskeren og kritikeren Norman
Myers gir stor ros ti! det kinesiske folkekommunesystemet i
sitt Gaia Atlas.68
Da jeg opplevde Kina første gang som nyfrelst norsk
maoist, med de rosenrøde brilleglassa som det nå engang betydde,
slo det meg, og det slår meg den dag i dag, hvor stor vekt
vertskapet la på resirkulering, treplanting og prinsippet om
avfall som ressurs. Det ble pekt på fabrikker som nyttiggjorde
seg avfallet fra andre fabrikker. Det ble pekt på gjenbruk og
vekselvirkning mellom industri og landbruk. Sjøl i dag er
dette avanserte prinsipper. Før jeg gikk djupere inn i
materien filosoferte jeg en del over hva grunnene kunne være til
en slik miljøbevissthet i Kina i forhold til det vi har sett i
Sovjet.
Den øst-europeiske, stalinske modellen var gjennomsyra
av et maskinsyn på naturen. Dette gjelder også den offisielle
Moskva-filosofien. Moskvaskolen var prega av europeisk
mekanisk filosofi, f.eks. slik den er formulert av Francis
Bacon. Menneskets oppgave er å beherske naturen og få den
til a tjene mennesket.
Mao var derimot prega av tradisjonen fra Konfusius og
Mencius, av Østens innsyn i motsigelser, harmoni og
balanse, Kunnskapen om kontinuiteten mellom de gamle filo- 7
7. vokale 97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
