Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sofene og Mao var anatema under kulturrevolusjonen. Men
dersom en studerer Mao fordomsfritt, er det ikke vanskelig
å se at han har røttene sine i kinesisk filosofi. Tenkning om
motstridende krefter, om yin og yang, om harmoni, møter
deg overalt i kinesisk filosofi. Og Mao gjentok det til
stadighet. Han var svært opptatt av klassisk filosofi. Liksom
Heraklit så Mao motsetninger i alle ting, liksom Konfusius
var han opptatt av harmoni. Et par av hans viktigste verker
er kritikker av den mekaniske og ensidige russiske filosofien
under Stalin. I en artikkel som kalles «Om de ti viktigste
forholda» fra 1956 fremmer han det tilsynelatende
paradokset at dersom en ønsker tungindustri bør en satse på
jordbruk. «Du vil ha høna til å legge egg, og likevel forer du
henne ikke. Du vil ha hesten til å springe fort, og likevel lar
du han ikke beite.»69 Det nytter ikke å satse bare på det ene.
Det finnes en identitet mellom to sider i et
motsetningsforhold, som det gjelder å ta vare på og utvikle. Dette er bare
ett av utallige eksempler på at Mao var prega av de gamle
tenkerne, og den var en direkte utfordring av den sovjetiske
modellen. Han ble sjøl forma gjennom studier av de
kinesiske klassikerne, og sjøl om han seinere gjorde opprør mot
konservatismen deres, var han prega av dem hele livet.
Filosofisk sett er det ingen tvil om at det kinesiske
kommunistparti, som var vokst opp, ikke på universitetsinstitutter eller
i en europeiskprega industri, men ute blant alminnelige
fattigbønder, var et parti som hadde helt andre
forutsetninger for å skjønne de økologiske sammenhengene i livet.
Folkekommunemodellen bygger også på en slik tanke.
Den skulle ikke være landsbygd i vanlig forstand, og ikke by
i vanlig forstand. Den skulle være en symbiose av landbruk,
håndverk og industri. De knappe ressursene skulle utnyttes
til siste rest, ingenting skulle gå til spille. En skulle satse på
korn, men også på grønnsaker og binæringer. En skulle
kombinere det nye og det gamle. 98
98
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
