Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
optimistiske vurderinger av menneskenes uutømmelige
muligheter til å løse miljøproblemene i takt med økt
folketall. «Menneskehetens historie har bevist at takten i
utviklinga av produksjonen alltid langt overskrider takten i
befolkningstilveksten.»72 I denne sammenhengen ble Kina
holdt fram som et godt eksempel, for der hadde befolkninga
økt med 40 prosent på 23 år, uten at det hadde medført noen
miljøproblemer (!). Mindre enn et tiår seinere angret
kinesiske myndigheter bittert på denne optimismen og satte inn
meget drastiske tiltak for å begrense folkeveksten. En av
årsakene til at dette ble nødvendig var nettopp
ressursknapphet: for mange munner å mette på et krympende
matjord-grunnlag.
For det andre sto Kina, i likhet med India og andre u-land,
for en forståelig og rettferdig avvisning av vestlig
moralisering over industriforurensning i u-landa. De opplevde det,
slik mange fortsatt gjør, som nærmest rasistisk, og i hvert fall
nokså arrogant av Vesten å kritisere de fattige landa for
industriutslipp, så mye faenskap som Vesten sjøl hadde gjort. Og
skulle nå Vesten finne enda et påskudd til å holde de fattige
landa nede i permanent fattigdom? Dette fant de seg
rimeligvis ikke i, men i kampen for den gode sak; retten til
utvikling, ble det feid ikke så få skjeletter under teppet. Sannheten
er jo at mye av den nye u-landsindustrien bygde på en svært
lite ressursvennlig teknologi. Den spydde og fortsetter å spy
ut gift uten spesielt sjenerende kontroll. Mao sa en gang at
en skal notere seg kritikk, sjøl om den kommer fra fienden,
fordi den kan inneholde noe riktig. Det hadde vært lurt av
kineserne i 1972 om de hadde fulgt dette rådet. Så kunne de
kanskje ha begynt tidligere å se hvor alvorlige problemer de
hadde i sin egen bakgård.
Rett skal være rett, på tross av at det har vært gjort store
feil underveis, så har Kina lykkes i noe så oppsiktsvekkende
som å mette 22 prosent av verdens befolkning på 7 prosent 100
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
