Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Til nå har jeg ikke sett noen fyldestgjørende analyse av
omfanget av og årsakene til den forferdelige tragedien. Men
jeg har en sterk mistanke. I 1958 ble Kinas økonomi lagt
kraftig om. Etter Maos oppmuntring til å satse på landbruk
og lettindustri i 1956, ble vekta lagt fullstendig om til å satse
alt hva remmer og tøy kunne holde på tungindustri. Denne
politikken blei kalt «Det store spranget framover». I løpet av
et halvt år skulle Kinas stålproduksjon øke fra fem millioner
tonn på årsbasis til over ti. For å få til dette ble kanskje så
mange som seksti millioner bønder, gutter og voksne menn
for det meste, utkommandert midt under innhøstinga til
blant annet å hogge trær og brenne trekulll for de nye
bak-gårdsjernverkene. Store skogstrekninger ble ødelagt og hardt
tiltrengt arbeidskraft ble tatt fra et jordbruk som alt hadde
meget store problemer med å skaffe folk nok mat. Denne
utopiske og ødeleggende politikken ble kritisert alt i juli
1959 av daværende forsvarsminister Peng Dehuai i et brev til
Mao.™ I stedet for å lytte til en som hadde vært ute og hørt
bøndenes bitre klager, valgte Mao å utstøte Peng fra
partiledelsen og fordømme kritikken som et forsøk på statskupp.
Pengs kritikk ble undertrykt i femten år og den virkelige
statistikken om det som skjedde blei behandla som en
statshemmelighet. Under kulturrevolusjonen var det strengt
forbudt å kritisere Det store spranget, og den som gjorde det
blei pr. definisjon erklært som en «vandrer på den
kapitalistiske vei»77.
Vaclav Smil hevder at «Det store spranget» førte til ei
enorm avskoging. Mesteparten av det tilgjengelige tømmeret
rundt titusener av landsbyer blei felt i løpet av noen
måneder. Det er ikke usannsynlig at nettopp denne kraftige
avskoginga bidro kraftig til flom- og tørkekatastrofene som
Kina opplevde på slutten av femtitallet. Sammenhengen
mellom avskoging og flom og tørke har vi jo vært inne på
før, og sjelden har vel avskoginga i noe land blitt gjennom- 103
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
