Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
moderate reformer fort revolusjonære, fordi de umiddelbart
støtte mot interessene til de føydale jordeierne og
imperialistene. Massenes umiddelbare interesser kunne bare sikres
gjennom en revolusjonær maktovertakelse. Men derfra
burde perspektivet på omdanninga av samfunnet
sannsynligvis vært et annet. Den enorme revolusjonen i produksjon og
eiendomsforhold som Kina gjennomførte fra 1949-56 var
antakelig allerede mer enn nok for en generasjon. Dersom en
hadde brukt kreftene på å konsolidere disse seirene, framfor
å forsøke å tvinge fram «20 års utvikling på en dag», er det
mulig at utviklinga på lang sikt hadde blitt mye bedre. Da
hadde man helt sikkert støtt på andre problemer, som store
klasseskiller innad og press fra verdensmarkedet fra utsida.
Men problemet forsvinner ikke ved å late som om det ikke
eksisterer.
«Hvis man innbiller seg at det er mulig a komme ut av
konkurransen gjennom forordninger, så vil man aldri bli
kvitt den. Og hvis man driver tingene så vidt som til å
foreslå at man skal avskaffe konkurransen, men
opprettholde lønna, så foreslår man å forordne det rene nonsens.
Men nasjonene utvikler seg ikke ifølge kongens
befalinger. Før de fabrikerer den slags forordninger, må de i det
minste forandre sine industrielle og politiske
eksistensbetingelser, følgelig hele sin eksistensmåte
grunnleggende.»95
De sosialistiske landa har gjort mange slike forsøk på å fjerne
problemer gjennom forordninger, med det resultatet at de
bare har gjenoppstått i en annen form. Slik har man f.eks.
forsøkt å late som om verdiloven ikke eksisterer ved å sette
vilkårlige priser på f.eks. energi, med de konsekvensene det
har hatt for miljøet.
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
