Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
STATSEIENDOM ELLER ARBEIDERKOLLEKTIVER?
I den stalinske doktrinen er statsbedrift og statseiendom
idealet for sosialistisk virksomhet. Storkollektiver ble til enhver
tid definert som prinsipielt bedre enn små kollektiver.
Dermed ble f.eks. husdyrhold i Somalia eller grønnsakdyrking
i Kina skumle kapitalistiske virksomheter. Denne dyrkinga
av staten har gjort det mulig å framstille reaksjonære og
folkefiendtlige prosjekter som tvangsflytting i Etiopia og
Romania som «sosialistiske».
De sosialistiske landa har operert med begrepet «høyere og
lavere kollektiver». Det høyeste nivået er statsdrift. I dette
har det ligget et sterkt imperativ om å gjøre alle kollektiver
så store som mulig så fort som mulig. Vi veit at dette har
skapt en ny form for fremmedgjøring, et stats-livegenskap.
Hadde det ikke vært mulig å være mye dristigere i å satse på
frivillige produsent kollektiver? Hvorfor denne patriarkalske
skepsisen til at arbeidsfolk ikke skulle være istand til å styre
produksjonen på grunnplanet? Denne debatten var oppe
mellom Lenin og arbeideropposisjonen i 1921, der Lenin sto
på sentralismen. Og sjølsagt må det finnes en samordnende
politikk som forener arbeiderkollektivene, men måtte det
gjøres gjennom detaljstyring? Kunne det ikke like godt vært
gjort med utgangspunkt i at staten kontrollerte
«kommandohøydene» i økonomien, slik som finans, transport osv., men
overlot de konkrete beslutningene på grasrota til dem som
hadde best forutsetninger for å løse dem?
DEMOKRATIET SOM FORSVANT
Sosialismen ønsket å skape et mer demokratisk samfunn enn
de borgerlige parlamentariske samfunnene, der folk i stor
grad bare får stemme hvert annet eller fjerde år, men poli-
121
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
