Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
deres politikk, programmer og budsjetter befordrer og
støtter virksomheter som økonomisk og økologisk er
bærekraftige både på kort og lang sikt.» Dette betyr konkret at den
norske regjeringa f.eks. er regnskapspliktig for virkningene
av norsk Veiplan eller bygging av storflyplass. Er dette
bærekraftig eller er det ikke? Brukt på en slik måte er
begrepet ikke bare et uforpliktende honnørord, men et ganske
skarpt våpen. Dette skjønte tydeligvis Brundtlands regjering,
så den omdefinerte det til et «dynamisk og sosialt
vekstbe-grep» som «først og fremst (har) mening i global
sammenheng».100 Ved hjelp av dette grepet forsvinner den konkrete
regnskapsplikten som verdenskommisjonen innførte.
Derfor presenteres heller ikke noe forsøk på å vise at den
politikken den står for er bærekraftig. Den lister opp en utrolig
mengde tiltak. Mange av dem er konkrete og nyttige. Noen
av dem er skadelige. Og noen er så uforpliktende at det knapt
betyr noe. Men det gjøres ikke noe forsøk på å måle om disse
tiltaka er tilstrekkelige eller om de samla og hver for seg
bidrar til å skape «bærekraftig utvikling».
ENERGI
Fra naturens side er Norge svært priviligert med
energiressurser. Vi har all denne vannkraften, kull på Svalbard, olje og gass
under havbunnen. Sånn sett er vi født med sølvskje i
munnen. Vi har ingen knapphet som tvinger oss til å være
økonomiske. Dette stiller store krav til ei regjering i Norge. For
energi er big business. Staten og energimonopolene tjener
store penger på å suge opp olje i Nordsjøen i stort tempo.
Forbrenning av fossile brensler er hovedkilden til
drivhuseffekten. Derfor er tempoet i oljeutvinninga ei viktig miljøsak i seg
sjøl. Dessuten er det totale energiuttaket et problem.
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
