Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
derfor faller det utafor de kvantitative konsekvensanalysene.
Miljøet er interessant og viktig, helt til regnestykkene skal
settes opp og avgjørelsene tas. Da er det de klassiske, og
ubrukelige, målestokkene som er avgjørende. Det er ikke lett i ei
håndvending å skape en slik målestokk, men myndighetene
kunne i det minste innrømt at de målestokkene de sjøl
bruker, og som er vanlige for regjeringer over hele verden, er for
dårlige til å ta miljøproblemene på alvor. En slik erklæring
hadde stimulert til kreativ debatt og forskning. Når dette
ikke innrømmes, fungerer det som en falsk trygghet.
Tilsynelatende har man et godt grep om hva ei bærekraftig
utvikling vil si. I virkeligheten er man på nattfersk is. Et
riktigere bilde ville en få dersom en i stedet for BNP gjorde et
forsøk på å beregne nytteverdien av et prosjekt og deretter
trakk fra verdien av de negative virkningene, belastninga på
lagerressursene, skadene på miljøet osv.
ARNE NÆSS OG ØKO-FILOSOFENE
Folk som Arne Næss, Sigmund Kvaløy m.fl. sto sentralt i
den norske økologiske debatten på 7C-tallet. Fortsatt hører
de med blant dem som angrep problemene mest prinsippielt
og systematisk. Det er faktisk slik at deler av den grønne
opposisjonen i Øst-Europa ved utgangen av 80-åra fortsatt
hentet inspirasjon fra skriftene til Arne Næss. Debatten om
økologi og samfunn på 70-tallet skapte begrepet økofilosofi,
som fikk universitetsstatus og Arne Næss gikk et skritt
videre og utvikla noe han kalte økosofi.
I 1973 formulerte Sigmund Kvaløy en sentral tanke i
øko-filosofenes kritikk på følgende måte:
«hiva er mennesket for et vesen, som kan «erobre»
verden ved hjelp av mirakuløs teknikk, men i forhold til sitt
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
