Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
livsgrunnlag opptrer like primitivt som midd i en
mel-sekk - som ekspanderer eksplosjonsartet inn i sin egen
undergang?»110
Det var viktig å slå fast at mennesket ikke har noen «rett» til
å utøve et diktatur over andre arter på jorda. Samtidig som
det var viktig å rive ned mennesket fra den sjøltilegna
pidestallen. Som jordas hersker og forvalter, gjør mennesket
sannelig en slett jobb. Økologisk tankegang, som jo i
utgangspunktet ikke er noen filosofi, men ei retning innafor
biologien, har den fordelen at den studerer sammenhenger framfor
enkeltstående ting. Økofilosofene forsøker å utnytte dette for
å frigjøre tenkninga fra ei mekanisk oppfatning av verden,
som jo har vært den dominerende innafor europeisk
vitenskapstradisjon. Flere økofilosofer fant inspirasjon i
buddhistisk og taoistisk tradisjon, nettopp fordi Østens tenkere på en
helt annen måte enn vi i Vesten har vært opptatt av prosesser
og helhet. For noen har dette blitt ei bru over i religiøsitet og
mystisisme, mens f.eks. Kvaløy understreker at den
økofilo-sofiske tenkemåten bare likner på buddhismen og taoismen,
men at den for å fungere må utfylles av langt skarpere
tanke-redskaper enn det en finner der.
Kvaløy skisserte hva han mente er karakteristisk for
indu-strivekstsamfunnet. I kortform dreier det seg om fire punkter:
1. Det har sin hovedbasis i produksjon av industriprodukter,
og det er ikke noe viktig spørsmål om dette er
livsnødvendig-heter eller ei. Suksessen til samfunnstyringa måles ensidig
utfra mengden av slike industriprodukter.
2. Veksten i denne produksjonen drives fram av individuell
konkurranse. Lojalitet og fellesnytte er ikke utslagsgivende.
3. Den viktigste industriressursen og det viktigste redskapet
for å seire over konkurrentene er anvendt vitenskap -
teknologi.
4. Det viktigste styringsmiddelet er blitt å overføre
samfunnsverdier og menneskelige verdier til målbare størrelser.111
10. Veiskille 145
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
