Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den legger fra seg på den grunnere høyre bredden. I tørt
vær ligger det ei rekke med avskyelige, svart-grønne,
slimete pøler på denne bredden, der det hele tida bobler
opp en stinkende gass som sender en fæl stank som er
uutholdelig sjøl på brua førti eller femti fot over elva. ...
Ovenfor brua er det garverier, beinmøller og gassverk
som lar alt sitt søppel og utslipp gå ut i Irk, som også
mottar innholdet i naboenes kloakker og doer.»124
Miljømordet er altså ikke av ny dato. Det nye er at det har
blitt globalt. Men alt for 150 år sia førte kapitalens
miljøøde-leggelser også til menneskelige lidelser. Engels påviste at alt
barnearbeiderne hadde alvorlige fysiske skader og at
arbeidsfolk mista livet mange ar tidligere enn mennesker som levde
i et sunnere miljø. Han var ikke i tvil om hvordan en best
burde karakterisere situasjonen:
«Når et menneske skader et annet slik at det andre
mennesket dør, kalier vi det drap, og dersom det skjedde med
vilje, kalier vi det mord. Men hva skal man da kalle det
når den herskende klassen i samfunnet setter arbeidere
i en slik situasjon at de dør altfor tidlig? Det er like mye
en voldshandling som om den var blitt utført med sverd
eller kuler. Alle veit, ikke minst de ansvarlige, at
handlinga må føre til død i stor målestokk. Men
gjerningsmannen, morderen syns ikke. Man finner heller ikke
noe mordvåpen. Likefullt er det overlagt drap med kaldt
b!od.»12i
Engels påviste seinere at dette miljømordet, dvs. mordet på
mennesker og natur, ikke var noe lokalt fenomen, men tvert
om karakteristisk for kapitalismen. Denne interessante, og
svært klarsynte kritikken kom i et av hans mest utskjelte
verker, nemlig samleverket om naturdialektikken:
«Ettersom de individuelle kapitalistene engasjerer seg i
produksjon og handel for å oppnå umiddelbar profitt, er
det bare de nærmeste, mest umiddelbare resultatene som
159
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
