Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
legge relativt jomfruelige områder under seg. Regnskogen,
de store havdypene, den geostasjonære banen,1*
polarområdene, alt dette og mer til har plutselig endra karakter fra å
være natur til å bli et ledd i den kapitalistiske produksjonen.
Å studere de siste to tiåra er som å lese utdrag av Det
kommunistiske manifestet på nytt: Borgerskapet har gjort slutt på alle
føydale, patriarkalske, idylliske forhold, oppløst den
personlige verdighet i bytteverdi, avkledt all ærverdig virksomhet
dens helgenglorie og redusert alle mellommenneskelige
forhold til kontant betaling.131
Det er gjennom nykolonialismen at den kapitalistiske
produksjonsmåten for alvor har trengt ut i de ytterste utkantene
av planeten. Det er nå den kapitalistiske vareproduksjonen
for alvor har begynt å gjennomsyre alle forhold og omdanne
dem i sitt bilde. Det er akkurat den samme prosessen som har
stilt alvorlige spørsmålstegn ved menneskenes mulighet til å
overleve på denne kloden.
De som regner på sånt, hevder at verdenshandelen i dag
betjener sju ganger så mange varer som for 40 år sia. Sånne
gjennomsnittstall vil likevel skjule den eksplosive veksten på
enkelte områder. Verdens fattigste halvpart har ikke opplevd
noen sånn vekst, sjøl om også de, i kraft av at de har blitt
flere, også har bidratt til denne veksten. Den virkelige
eksplosjonen har sjølsagt kommet i det rike nord.
Marx pekte for lenge sia på det han kalte «varens
fetisj-karakten».132 Med det mente han det underlige fenomenet at
vare er noe mer enn en ting. Den er ikke bare en stol eller
en frakk. Den er et produkt av menneskelig arbeid, som er
beregna på å bli omsatt på et marked. Varen er derfor uttrykk
for et bestemt forhold mellom mennesker. Vareberget som vi
omgir oss med er ikke et uttrykk for den eneste mulige
* Det vi] si det sjiktet 36.000 km ut i verdensrommet der det er mulig å
plassere en stasjonær satellitt, f.eks. for TV-sendinger.
165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
