Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
er et faktum at visse deler av kapitalen kan ha lettere for å
akseptere miljøregler, simpelthen fordi den er knytta til en
mindre forurensende industri. Det er et faktum at kapitalen
har begynt å støtte enkelte miljøreformer, utfra
egeninteresse. Vekst og Vern, fredelig sameksistens mellom kapital og
miljøinteresser, ja kanskje miljøvern attpåtil kan bli en
kapitalistisk vekstnæring! Enkelte kapitalgrupper har begynt å se
mulighetene til å tjene penger på å være miljøvennlige. Og
de kan kanskje hente en ekstraprofitt på å være miljøvennlige
først! Nå har det nærmest blitt på moten å bruke
«miljøpapir», og de produsentene som har vært raske nok til å
oppfatte det, opplever i dag fulle ordrebøker og lysende utsikter
til stor profitt.
Men hva om forurenserne sjøl må betale det forurensinga
koster, ville ikke det gjøre kapitalistene økonomisk
interessert i å ta vare på miljøet? Kravet om å la forurenserne betale
er et utmerka krav. Det legger ansvaret på rett sted. Det er
gode sjanser for at et slikt prinsipp etterhvert vil prege
lov-givinga. Men en grunn til at et slikt prinsipp vil vinne fram
er ikke minst at de nye kapitalgruppene kan være interessene
i å bruke det til å gi skorsteinsindustriene nådestøtet. («Ned
med Spigerverket, opp med Aker Brygge!»)
Hva så om det virkelig blir profittabelt å drive
miljøvennlig? La oss se litt på dette. Katalysatoren på biler er et ypperlig
eksempel på et kapitalistisk miljøprodukt. Fra et
kapitalsynspunkt er den ideell. Katalysatoren er en ny dings som
alle må ha, altså skaper den et nytt marked. Kravet om
katalysator øker utskiftinga av bilparken. Dette gleder sjølsagt
bilprodusentene. Katalysatoren øker etterspørselen etter
platina og dermed også prisen på dette sjeldne tungmetallet, noe
platinamonopolet sjølsagt koser seg over. Visstnok vil også
katalysatoren heve energiforbruket, noe oljeprodusentene vil
være glade for. Men løser den miljøproblemene? Utslippet av
nitrøse gasser vil visstnok bli radikalt redusert, men annen
172
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
