Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sesrike monopolkapitalistene vil sørge for å bruke sin
innflytelse i stortingskomiteer og embetsverk til å holde
miljøavgiftene tilbake helt til de sjøl har erstatningsstoffene klare.
Etterpå kan avgiftene brukes til å rydde konkurrenter av
banen. Dette vil helt sikkert bli brukt massivt mot
konkurranse fra den tredje verden. (Vi ser alt i dag hvordan
amerikanske produsenter bruker ethvert påskudd til å kreve
importstopp av norsk laks, sist på grunn av den sovjetiske
ubåten som sank utafor Bjørnøya.)
Slik det politiske systemet i våre typer land fungerer, vil
det ta lengst tid å innføre de avgiftene som trengs mest.
Antakelig burde en konsekvent miljøpolitikk kreve en raskt
økende avgift på olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen.
Men det ville involvere så mye kapitalinteresser og så mye
statlige interesser, at betenkningene og utredningene ville fly
som lus på tjærekost mellom departementene helt til
brønnene er tørre. Med de miljøkonskvensene en storflyplass har,
burde kanskje avgiftene for å lande på Hurum bli slik at bare
den desiderte overklassen hadde råd til å fly. For ikke å
snakke om avgiftene for bruk av bil. Det er svært gode
grunner til å gjøre det dyrt å bruke bil. Men hva skal så folk flest
gjøre når svært mye av samfunnet er bygd slik at en må ha
bil? For ikke å snakke om at i et samfunn som vårt, vil en
miljøavgift svært fort bli en del av det generelle
skattetrykket. Angivelig er alkoholavgiften et virkemiddel til å fremme
edruskap. Men det biir ikke spesielt truverdig når Kristelig
Folkeparti gjerne balanserer sine budsjettløfter med økt
alkoholavgift.
Jeg vil ikke helt avskrive avgifter som et virkemiddel i
kampen for en sunnere planet. Jeg trur tvert om at de under
helt spesielle vilkår kan spille en viktig rolle. Men fordi
heller ikke miljøavgifter vil oppstå i noe klassemessig vakuum,
vil jeg sterkt advare mot å tru blindt på dem. I en rettferdig
verden på vei mot en mer økologisk form for produksjon,
176
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
