Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REKKEVIDDEN AV PROBLEMET
På ozon-konferansen i London i mars 1989, sa Mostafa Tolba,
lederen for UNEP, FNs miljøorganisasjon, at ødeleggelse av
ozon-laget ville være like katastrofalt som en atomkrig. En
nøktern og saklig observasjon.
Da Worldwatch instituttet presenterte sin årlige «State of
the World »-rapport samme år, uttalte instituttets leder,
Lester Brown, at verden nå har om lag ti år på seg til å
gjennomføre grunnleggende forandringer. Ved inngangen til det
neste århundret, vil terningen være kastet. Enten har verden
lykkes i å snu de truende utviklingstendensene, eller også vil
miljøødeleggelser og sosial nød styrke hverandre gjensidig i
en sjølforsterkende negativ spiral.
Dessverre er disse uttalelsene bygd på et overveldende
materiale fra virkeligheten. La oss repetere punktvis:
1. Dyrkingsjorda vår forsvinner, den forgiftes og utpines.
2. Ørkenen vokser på alle kontinenter. Tempoet øker.
3. Den artsrike regnskogen, som også spiller en
nøkkelrolle i å produsere oksygenet som alt liv er avhengig av,
raseres.
4. Ozonlaget tynnes kraftig ut. Solfilteret vårt blir borte.
5. Drivhuseffekten øker så kraftig at den globale
temperaturbalansen kan gå til helvete.
6. Drikkevannet forgiftes.
7. Verdenshavene forgiftes.
181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
