Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Hvis ikke mønsteret for fordeling av jord endres, vil
tallet på småbønder og jordløse bønder i utviklingslanda
øke med nærmere 30 prosent fram til år 2000 til omlag
220 millioner husholdninger. Uten tilgang til sikker
eiendom, kreditt og nødvendige tjenester, vil disse
menneskene ikke ha noe reelt valg. De vil bli nødt til å utpine
jorda og til å dyrke omrader som ikke bør dyrkes.»137
Kan dette problemet løses ved kapitalistiske virkemidler? Til
nå er det nettopp konkurransen med internasjonal
agrobusi-ness og lokale storbønder som har tvunget disse menneskene
bort fra jorda. Skal kapitalen nå på et tiår reversere denne
prosessen og få til den største jordreformen i historia? Det
kravet Worldwatch stiller her, er faktisk det økonomiske
hovedkravet til revolusjonære bevegelser i de fattige landa.
Det var dette fattigfolk håpet å få til da de støttet Cory
Aquino på Filippinene. Men som et medlem av en av de
største jordeierfamiliene i landet og som representant for den
herskende klassen, har hun sjølsagt ikke innfridd løftene.
Dette er en av årsakene til at fattigfolk på Filippinene nå
tvinges til å ødelegge sitt eget miljø. Worldwatch nevner et
eksempel fra Palawan, den største provinsen i landet.
Jord-eiereliten ville ikke gå med på noen omfordeling av jorda, og
de tvang derfor jordløse bønder til å begynne som nybyggere
på Palawan. Dette trua de opprinnelige innbyggerne på øya,
samtidig som nyrydningene fort måtte oppgis og nye
områder ryddes. De opprinnelige innbyggerne hadde utvikla
bærekraftige dyrkingsmetoder med blant annet åtte års
hvileperioder for jorda. Men på grunn av presset utafra, måtte de
oppgi dem og redusere hvileperiodene til to år. Slik ble jorda
utpint og avlingene redusert. Fattigfolk ble satt opp mot
fattigfolk. Eliten beholdt privilegiene sine. Og det
økologiske systemet ble ødelagt.138
Worldwatch mener at en grunnleggende jordreform er en
økologisk nødvendighet. Enig i det. Men i Brasil eier 4,5
184
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
