Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Han anslår at dersom det ikke skjer noe radikalt med
fordelinga av rikdommen på jorda vil kanskje halve
menneskeheten være under fattigdomsgrensa i midten av neste
århundre. Disse fattige milliardene vil ikke ha noe annet valg enn
å tyne miljøet sitt langt ut over yteevnen, for i det hele tatt
å overleve til neste dag.141
MILJØFASCISME
Hvis vi kaldt og nøkternt vurderer den sannsynlige
utviklinga på grunnlag av erfaringer vi kjenner godt, er det ikke
miljøvennlig framtidskapitalisme som stiger fram. Det biir
for naivt, hvis man, som SV-lederen Erik Solheim i siste
valgkamp, roser Volvos Pehr G. Gyllenhammar for hans nye
miljøvennlighet. Det er et helt annet scenario som tegner
seg. Heller ikke denne gangen vil faen gå i kloster. Heller
ikke denne gangen vil kapitalens løsninger tjene interessene
til fattigfolk over hele verden.
Det er tvert imot sannsynlig at vi får en økofascisme, en
økoimperialisme og en økorasisme. Det er en viss mulighet
til at vil oppleve miljøtiltak i Sentral-Europa som faktisk
virker. Kapitalen er ikke sentimental. Men når profitten står
i fare for å drukne i møkka, så er det mulig å bli kvitt møkka.
Deler av industrien er kommet til et punkt der strenge
miljølover kan bli et konkurransefortrinn.
Etter å ha solgt sin egen annenrangs og forurensende
teknologi til den tredje verden, kan Vesten, med miljøkrava
i ryggen, kvitte seg med brysomme konkurrenter i de fattige
landa ved å legge en ny handelshindring til de gamle: Ha, ha,
vi vil ikke importere varer fra en sånn forurensende industri.
Når dere nå en gang er så tilbakeliggende, kan dere ha det så
godt.
186
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
