Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN TEKNOLOGISKE UTVEIEN
Marx var henrykt over nye vitenskaplige og teknologiske
framskritt og Lenin definerte sosialismen som sovjetmakt
pluss elektrifisering. Disse holdningene blir av og til feiltolka
som ei tru på teknologiens allmakt. Riktignok har mange
kulturelle og politiske framskritt bygd på teknologiske
framskritt: Gutenbergs trykkeri var ei forutsetning for å gjøre
litteraturen tilgjengelig for millioner. Men ved ethvert
tidspunkt i historia står mennesket overfor et knippe av
valgmuligheter, også når det gjelder teknologi. Dette gjelder i dag
mer enn noensinne. De valgene som treffes er prega av
klasse-messige, sosiale, kjønnsmessige og ikke minst økonomiske
forhold.
Ut fra sitt vesen kan ikke kapitalismen gjøre noe annet enn
stadig å forsøke å erstatte levende, menneskelig arbeid med
maskiner. Utviklinga innenfor jordbruket er et ypperlig
eksempel på denne tendensen. Fra å sysselsette et flertall av
befolkninga, har jordbruket i de ledende industrilanda
sunket ned til å sysselsette bare tre-fire prosent. I landarbeidernes
og bøndenes sted har vi fått stadig tyngre maskiner,
automatiserte prosesser, plantegifter (reduserer lukearbeidet),
kunstgjødsel (reduserer arbeidet med organisk gjødsel) osv. Den
samme prosessen har vært i full gang lenge innafor
tradisjonell industri. Fra Henry Fords samlebånd til Fiats
verksted-roboter.
Denne utviklinga er på samme tid et framskritt og et
tilbakeskritt. Den er et framskritt i kunsten å tyne ut merverdi
av det menneskelige arbeidet, merverdiraten i automatisert
industri er skyhøyt over den klassiske industrien. Den er
også et framskritt når det gjelder å fjerne slitsomt og farlig
arbeid og overlate det til maskiner, sjøl om dette aldri har
vært noe hovedmotiv (jfr. atomindustrien). Den er et
framskritt i å behandle store mengder informasjon. Samtidig er
189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
