Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å begynne å tenke økologisk. Men Ingen har gitt oss noen
grunn til å anta at disse selskapene ikke også i framtida vil
prioritere profitten på topp, med de økologiske
konsekvensene det måtte få. Når noen av disse selskapene om litt sikrer
seg patent på liv, vil verden være enda mer prisgitt denne
usannsynlig lille klikken av monopolkapitalister. For det er
virkelig en liten klikk. Det er kanskje 200 selskaper som er
så store at de kan diktere regjeringer sine vilkår over hele
verden, kanskje færre. Ledergruppene i hvert av disse
selskapene består av en håndfull menn, neppe mer enn ti til
tjue. Uten å være valgt av noen, sitter denne klikken med
mandat til å rå over jordas framtid. De ville fått rikelig
sitteplass i den nye byhallen i Oslo. Ingen seriøs miljøpolitikk
kommer utenom spørsmålet om å oppheve denne gruppas
makt og å sikre samfunnets makt over denne veldige
kapitalen.
Verdens ledere har deltatt i årevis på en serie
UNCTAD-konferanser for å endre de urettferdige handelsvilkåra, som
dømmer de fattige landa til evig fattigdom. De har fylt
kilometervis av dokumentsider om ny økonomisk
verdensorden, til glede for papirindustrien og konferansehoteller
verden over. I hele denne perioden har handelsvilkåra bare
gått fra ille til verre. Nå skal de i gang med en ny runde. Nå
skal det prates om bærekraftig utvikling så simultantolkene
i det minste får nok å gjøre i årevis. Men, så lenge det ikke
gjøres noe med de virkelige maktforholda i verden, og da
særlig med de multinasjonale selskapene, er det ingen grunn
til å tru at resultatet blir det spor annerledes denne gangen.
2. Produksjon for profitt må erstattes med produksjon for
behov. Det kan ikke være en bedrifts profittmuligheter som
avgjør hvordan miljøet og framtida forvaltes. Den
bedriftsøkonomiske profittbetraktninga ser suverent bort fra de
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
