Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
samfunnsmessige kostnadene. Tilsynelatende er den
kapitalistiske produksjonsmåten svært effektiv. Men hovedårsaken
til at det tar seg slik ut er at de fulle kostnadene ved denne
produksjonsmåten ikke bokføres. Et jordbruk eller en
industri som klarer å utarme sitt eget fundament i løpet av en
generasjon eller to er ikke lønnsom fra en global synsvinkel,
uansett hvor «lønnsom» den er. Hva er så produksjon for
behov? Hva er behov? Noen grunnleggende behov er lette å
definere. Mat, klær, bolig, helse, utdanning; alt dette er nevnt
i drøssevis av internasjonale erklæringer. Likevel er det svært
mange mennesker, også i den rike delen av verden, som ikke
får en gang slike elementære behov dekka. Ressursene til det
finnes, altså må økonomien legges om slik at i hvert fall disse
behovene dekkes for alle. Men disse behovene kan dekkes pa
ulike måter. Mat kan være graut eller russisk kaviar; bolig
kan være ettroms leilighet eller en herregård. Med andre ord
snakker vi om et system som må være solidarisk. Det kan
ikke tåles at noen lever i luksus så lenge andre ikke får sine
elementære behov dekka.
Profittmaksimering må med nødvendighet bety en stadig
utvidelse av sfæren for vareproduksjonen, med de mer og
mer katastrofale følgene det vil få for miljøet. Jeg refererte
tidligere Romaklubben, som mente at det var nødvendig å
bryte med bruk-og-kast samfunnet og i stedet produsere
produkter med lang levetid. Den høyst borgerlige og respektable
Romaklubben hadde helt rett i dette. Men det slår beina
under muligheten til å drive uhemma jakt på profitt. Det slår
beina under den stadig mer oppjaga varesirkulasjonen og den
tingliggjøringa av tilværelsen som det moderne kapitalistiske
samfunnet vegeterer på. Og det er akkurat det som må til.
Vi har så mange erfaringer med at den hensynsløse profitt
-jakta ender i nettopp økologisk katastrofe, at vi simpelthen
ikke har råd til å gi kapitalismen flere sjanser til å bevise det
samme på nytt.
202
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
