Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et bærekraftig samfunn må også endre forholdet mellom
bolig og arbeid. Drabantby- og sovebysystemet har vist seg
å være svært forurensende. Når hele arbeidslivet baseres på
stadig lengre arbeidsreiser, bindes store mengder energi og
kapital til dette ene. Denne transporten stjeler også stadig
mer av folks tid, aller mest ekstremt i Japan der folk
tilbringer timer på reise til og fra arbeid. Kjøpesentersystemet har
betydd ei ny omdreining på den samme spiralen.
Nærbutikker forsvinner, du må ha bil for å komme til butikken.
Gamle folk, funksjonshemmede, småbarnfamilier uten bil
biir mest skadelidende av alle, og miljøet ødelegges.
Alternativet er tettere og mindre byenheter og tettsteder der folk i
stor grad kan gå eller sykle til jobb, og der alle nødvendige
institusjoner og butikker finnes i nærheten.
Informasjonsteknologien gjør det mulig å la folk gjøre jobbene nær
hjemmet, framfor at de skal pendle milevis.
7. Skap en solidarisk verdensøkonomi. Kollektivismen kan i
dagens verden ikke være lokal eller nasjonal. Den må være
global. Slagordet om en ny økonomisk verdensordning er
rettferdig, sjøl om arbeidet med den ble en fiasko.
(Sannsynligvis var også en god del av NØV-krava feilformulert.)
Dagens usolidariske verdensøkonomi forsterker
miljøproblemene og lar de fattigste av de fattige betale. Når et flertall
av verdens befolkning er gjeldsslaver under et økonomisk
system som systematisk utplyndrer dem, kan
miljøproblemene ikke løses. Denne utplyndringa er i seg sjøl et viktig
bidrag til miljøkatastrofene, og kan ikke fortsette dersom vi
skal ha håp om å unngå sammenbruddet.
På tross av all uhjelp går verdistrømmen i verden fra de
fattige til de rike. Det betyr at et rettferdig verdenssamfunn ikke
kan oppstå før de mekanismene som skaper denne
utbyttinga fjernes. De rike industrilanda har bygd denne
verdistrømmen inn i hele sin livsstil og sin økonomi. Riktignok
214
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
