Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dekkes fullt ut? Hvis alle i Norge mente at de hadde behov
for I bo i Holmenkollåsen med 12 rom og svømmebasseng,
så ville det ikke kunne innfris.
Siden det er begrensa hvor mye energi som kan brukes på
jorda hvis en skal unngå klimakatastrofe, så vil dette også
begrense hvilke behov som kan dekkes.
Dette er gode innvendinger, om ikke nødvendigvis mot
Marx, så i hvert fall mot mange av oss marxister. Forestillinga
om det paradisiske framtidssamfunnet er sjølsagt en illusjon.
Det beste vi kan håpe på er å lage et rimelig bra samfunn, der
alle mennesker får de viktigste behov dekket. Hvis en skal
gjøre seg noe håp om å få det til, kommer en sjølsagt ikke
utenom å skape et nytt moralsk og filosofisk grunnlag for
samfunnet. Behov og dekking av behov har sjølsagt også en
moralsk dimensjon. Er det moralsk å benytte f.eks. hundre
ganger så mye ressurser som sine medmennesker? Er det
moralsk å dekke sine egne behov på bekostninga av andre?
Forestillinga om ei samfunnskake som vi alle må dele er
ikke helt reell, så lenge det finnes en snyltende overklasse
som raner til seg brorparten før resten av selskapet får satt seg
til bords. Men i det øyeblikket det ikke lenger finnes noen
slike utbyttere, vil kaka i seg sjøl være endelig. Hva da?
Noen mener at mennesket er så grunnleggende egoistisk at
det ikke vil kunne gå inn i en samfunnsmessig kontrakt av
denne typen. Kanskje er disse innvendingene riktige. Det
finnes dessverre nok av elendighet. Men i så fall er mennesket
som art på vei ut av historia. Hvis homo sapiens ikke kan ta
den fulle konsekvens av at vi lever i ei ytterst sårbar
økologisk nisje, så vil arten utslette seg sjøl relativt raskt.
Noen biologer mener at omsorgsinstinktet er like
fundamentalt hos mennesket som overlevelsesinstinktet. Sagt litt
skjematisk: det er god egoisme for mennesket å ta hensyn til
andre. Stilt overfor et økologisk katastrofeperspektiv blir
dette en innlysende erkjennelse. Men spørsmålet er: lar den
224
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
