Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skal «utvikles» til å bli mest mulig lik oss, dvs. det
nordvestlige forbrukersamfunnet.)
5. Økokrisa gikk over i en kvalitativt ny fase med
kapitalismens verdensomspennende seier. Den moderne økokrisa er
kapitalismens/imperialismens egentlige avkom. Krisa gikk
fra et lokalt nivå (som den danske kolonimaktas rasering av
Rørosvidda eller den engelske frikonkurransekapitalens
ødelegging av nærmiljøet rundt industriene i Manchester og
Liverpool) til et globalt nivå (ødelegginga av regnskogene,
prærien osv.).
6. Marx har grunnleggende rett når han (i polemikk med
Lasalle og andre) sier at kapitalismen må utbytte begge de to
kildene til verdi, naturen og den menneskelige arbeidskrafta
(som i seg sjøl er en naturkraft).
7. Marx har rett når han hevder at den konsekvente
utviklinga av kapitalismen i landbruket må føre til utpining av
jorda til det ytterste. Den stadige tilføring av kunstgjødsel til
jorda i det moderne landbruket viser at jorda sjøl er utpint
og ikke greier å gjenreise næringsgrunnlaget.
8. Marx har en teori om naturens rolle i produksjon av
bruksverdi som bekreftes av moderne økologisk tenkning. I
denne sammenhengen ser Marx mennesket som en del av
naturen og underlagt dens lover og ikke omvendt.
9. Marx la på denne måten grunnlaget for en avansert,
dialektisk forståelse av forholdet mellom økonomi og økologi,
men deretter konsentrerte han seg om den direkte
samfunnsmessige sida, nemlig produksjon av bytteverdi. Og bytteverdi
handler om forholdet mellom mennesker i et samfunn.
230
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
