Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: De ti tusen år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. W. Brøgger
skrevne ord begynner historien. Kunnskapen om oldtiden har
altfor lenge levd under trykket av den historiske videnskaps
opfatning av at alt som ikke var skrevet ned ikke var hændt.
I virkeligheten er jo det stikk motsatte tilfellet. Det er jo nemlig så
forsvinnende lite av det som er hændt i menneskenes länge
historie som er skrevet ned. Det meste og kanskje det störste er
aldri skrevet ned i det hele tatt. Hvem har skrevet ned historien
om de grunnleggende opfinnelser som all sivilisasjon bygger på
idag og som alle er gjort i stenalderen — ilden, öksen, kniven,
hjulet og månge andre. Den engelske sosiolog Haldane sier at
de opfinnelser av grunnleggende karakter (basic inventions) som
er gjort siden stenalderen, la oss si de 4500 årene mellem yngre
stenålder og renessansen, de teller ikke svært meget. Det er
igrunnen bare disse fire: jernet, brolagte veier, almindelig
stem-merett og religiös intoleranse. Om ingen av de gamle opfinnelser
fins knapt annet enn sagn.
I Statens Historiska Museums i Stockholm nye ordning av de
forhistoriske samlingene med mottoet »Tiotusen år i Sverige»
er virkeliggjort noen av de »ledende ideer» som i skilte epoker
förte frem til det historiske Sverige, ut fra det syn at
kulturhistorien avslörer menneskene like meget gjennem deres
redskaper og våben, deres smykker og stil, deres gräver og boliger,
som gjennem deres skrevne dokumenter. Alt det som jorden har
gjemt og ennå gjemmer av tilsynelatende uendelige verdier, alt
det som knytter sig til »spadens videnskap» har gitt nye
perspektiver, nytt syn. Og det er blitt grepet av folket som naturlig
nok vil höre om det altsammen og som stadig stiller de store
spörsmål: hvem er vi, hvorfra kommer vi, hvor långt tilbake
ligger ophavet.
Kanskje er det symbolsk at det var jordens eget folk, bönderne,
som grävde og ryddet ny jord, som ga ophav til dette nye som er
grodd frem på vår nordiske grunn. Först da oldfunnene kom til
museene og da disse blev videnskapelig ledet og selv satte
spaden i jorden, blev det skapt ideer om oldtidens kulturer. De
store perspektiver begynte å ta form. Först måtte skjemaene
läges, det måtte skapes en tidsinndeling, en kronologi. I en
generasjon av store forskere blev det gjort et kjempearbeide,
först i det nære, så i det fjerne. I min ungdoms studietid i
Stockholm brukte Montelius gjerne dette billedet: når du skal gå
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
