Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: De ti tusen år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. W. Brøgger
hårde oplösning på övergången til jernalder. Tvertom ser det ut
til, jo större klarhet arkeologien gir oss omkring disse problemer,
at bronsealdersreligionens grunnleggende elementer lever videre
i folkedypet gjennem hele jernalderen, og for den saks skyld også
gjennem den kristne middelalder og frem til vår tid. Vi kan jo
bare se symbolene, fra stenålder til jernalder, og vi overraskes
over at de er nokså uforanderlig de samme. Det ser faktisk ut
til at de grunnleggende symboler er skapt i stenalderen, og lever
sitt sikre og uforanderlige liv gjennem årtusener, uanfektet av
sosiale omveltninger og politiske forandringer. De lever så å si
et evig liv i de nordiske samfund. Solhjulet, öksen, skibet og
andre hellige tegn går tvers igjennem alle tidsaldre, også den
kristne. De lar sig ganske enkelt ikke avlive, fordi de er så dypt
forankret i nordisk folkesjel helt fra stenalderen. I
vikingetids-funnene möter vi den lille »Torshammer» av sölv, krigerens
amulett som han jo ikke aner stämmer helt fra hans
bronse-alders forfedre. Og litt efter er denne amulett erstattet av et lite
sölvkrusifiks, som ikke skiller sig fra Torshammeren i annet enn
at det har en innrisset tegning av Kristus på korset.
Like dypt ligger arven fra stenalderen i en skikkelse som
jern-alderens veidegud Ull, en hovedgud i de norske
jernalderssam-fund. Han stämmer fra et gammelt stenaldersmiljö og har
efter-hånden fått månge funksjoner. Han er jaktens, fångstens og
veidingens gud, han er skigud og ender med å bli en jordbrukets
og gårdsbrukets store jernaldersgud i Norge. Idag kan det kanskje
ikke lenger bevises, men jeg tror at det äller meste av den
folke-lig sammenbindende religion i Norge og Norden helt frem til
kristendommen har sine grunnelementer i stenalderens kultur.
Og hvad ritus i dagenes små og store handlinger angår har
sten-aldersskikkene også överlevd kristendommen. Dens store etiske
verdier ufortalt kunde den ikke forandre et hanefjed av de tusen
skikker som var skapt i stenalderen og grodd så inderlig fast i
folket. Ingen fisker eller kystbonde i Norge idag vilde falle på
å vende båten sin »motsols» når han skal snu den. Og når den
förste laksen som blir tatt om våren i Oselven ved Bergen eller
i Mörrumsån i Blekinge gikk som gåve til biskopen ennå for få
år siden, var det bare en sen gjenganger av stenalderens og
bronsealderens ritus, hvis innhold ingen lenger forstod. Hele
den gamle sten-bronsealdersreligionen vedblir i virkeligheten i
alle sine uttrykksformer — födsel, samfundsliv og död — å leve
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
