- Project Runeberg -  Svenska Turistföreningens årsskrift / 1946. Förhistorisk tid i Sverige /
29

(1886)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: De ti tusen år

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De ti tusen år

med korndyrking som supplement, dels til for og dels til
menne-skeföde og til ölbryggingen. Havren, f. eks., som vi kjenner alt
fra den romerske jernalder (fra Chr. f.—400 e. Chr.), har
sann-synligvis vært en forplante til hestefor. Og bygget blev vel mest
avlet til ölkorn. Dabondebruketsjernproduksjontoktilogskaffet
bruket alle de redskap det trengte og mere til, möter vi i yngre
jernalder i Norge og Sverige det redskapet som kan stå som symbolet
på det eldste bondebruket, ljåen av jern. I en av våre eldste
lov-bestemmelser fra Magnus Lagaböters tid (13. årh.) heter det å
»hoggvahey», åhugge höyet. Det er
ensenmindelsefraenarbeids-metode som ikke kjente ljåen, men som småhugget gresset med
kniv, sigd og skjære, hvadenten den var av flint eller bronse, og
siden av jern. Vi ser det også i selve oldfunnene, hvordan
Ijåbla-det, fra först av kort og beskjedent, vokser til de länge, praktfulle
stykkene i vikingetidsfunnene. Det er et stykke historie i dette
også, en vekst i selve menneskets kamp for sivilisasjon. Fra den
krypende mannen med kniven som korthugget gresset med
flintkniven, til den opreiste slåttekaren som med länge tak svinger
ljåen med to armer og meier det ned.

Ljåens utvikling frem til vikingetiden fullbyrder en
betydnings-full utvikling av den norske bondekulturen. Dens egentlige
hjem-land blir Norge, Sverige, Finland og noen av de baltiske land,
og dernest Schweiz. Men helt særpreget for Norge, Sverige,
Finland og enkelte av de baltiske områdene blir så lauvkniven,
det spesialredskapet til å samle lauvfor til feet med, som ennå
brukes i deler av Sverige og Norge, og som optrer i gravene alt
fra folkevandringstiden og merovingertiden (400-800 e. Chr.).
Gjennem alle disse enkeltledd får vi öie på februkets dominerende
plass, slik den også har det i hele det litterære apparat, rettssprog
og sosiale forhold fra de tidligste tider og gjennem den eldste
historiske tiden. Det er feet som er verdiskapende, knyttet til hele
samfundsstrukturen. Og bak hele denne prosessen ser vi gården
stige frem, den sosiale, ökonomiske, åndelige og tekniske enhet
i Norge og Sverige, med slekten, ætten som midtpunkt, slik som
den vokser frem i jernalderens bondekultur.

Det er bare et fragment av utviklingens skiftende forlöp
gjennem ti tusen år, som her er streifet. Og igrunnen er det jo
bare utenverkene vi har kunnet ta i öiesyn. Det ligger i
arkeologiens materiale og arbeidsmetoder at den må bygge på dem.

29

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 17:22:54 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/stf/1946/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free