Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
å se hvordan ro falt over henne og smilet brast
frem når hun fikk sitte inne hos moren. Mest
på fanget hennes, hvor stor hun var. Ofte kjørte
de ut sammen, langt ut over landet, og det var
tydelig å merke hvor Mosse frydet sig over
turen, over blomstene Sigrid Undset plukket,
eller mosen hun om høsten sanket til skålene
som står i stuene hele vinteren og blir holdt
friske med vann og stell. De siste årene pleiet
Mathea Mortenstuen henne, Sigrid Undsets
dyktige husholderske (og skjold og vern mot
påtrengende fremmede); sjelden har et lite
menneskebarn levd i en atmosfære av større kjærlighet,
omhu og harmoni. Sjelden har også en mor ofret
mer for et barn og elsket det ømmere, i grenseløs
lidelse og grenseløs tålmodighet. Og — det jeg
nesten beundrer mest — ingen skygge falt over
de to andre barnas tilvære fra dette. Guttenes
eget forhold til søsteren var det kjærligste; men
for dem og deres kamerater stod alltid hjemmet
rede til å være et samlingssted for glede —
Sigrid Undset holdt barneselskaper for dem som
små, årlige dansemoroer da de blev større; hvad
hun selv led fordi datteren ikke kunde være
med i den glade skaren, blev hennes egen sak,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
