- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
76

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

litt og fæstet sig paa Veronicas hvite pande og fine,
mørke bryn. — «Men ikke alt kan sies, min kjære
frøken Maiman, ikke alt kan sies ...» og han glemte hvad
de snakket om, og husket et vers og sa det:

«1 skoven boer hun, Sang af Nattergale.
En Gjenklang er af hendes Røst, den bløde,
Og hendes Blik er Stjernerne, som gløde,
Og hendes Trin er Hjortens Gang i Dale —

Ja, den Molbech, den Molbech, han fandt ord for sine
tanker, barn, det er enestaaende ...»

«Læste du vers for Reinert, far?» Fannys røst lignet
morens — «eller hvad svarte du?»

Veronica flyttet sig paa stolen — hun var gla i
Fannys far. Om morgenen pieide hun gaa i haven med
ham og se paa det nye som var sprunget ut.

«Jeg sa —» presten strøk sig over skallen og det
graa kindskjegget, og blev grætten i øinene: — «Hvad
vil han paa den galei, har han ikke de gode havneganger
paa Bø — de brede bakker mot syd, den dype jord —
og mer end fem maal utlagt til have? Kan han ikke
høste mangefold paa sin faders gaard? Men han vil i
kjolen, han vil paa stolen — rimene løper mig av
munden, børn — han vil partout kaste sit korn paa
stengrund, og lar sig ikke avskrække. Jeg sitter her i mine
tøfler, sa jeg til ham, en mand i min stilling er nemlig
løpedreng for det ganske sogns gamle kjellinger, min
gode Reinert, sa jeg, — ja, jeg maa saamen takke den
gode gud at jeg beholder tærne, igaar var jeg i
Brat-berget hos Brit Bratberglia, og idag har hun atter
bud-sendt mig. Men begge mine støvlepar er til reparation,»
han ristet de løst knyttede hænderne foran sig i luften,
«— jeg kan da ikke begive mig tilfjelds i tøfler. Hva?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free