- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
91

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

91

efter datteren. Med armen skjøv Veronica den
fremmede væk fra sengen. «Jeg vil være her, jeg vil vaake
hos hende —» de mørke øinene luet til — «dere kan
gaa.» Fru Maiman la hænderne sammen. «Vi kan bli
her en stund og læse for hende, hvis du vil det,» sa
hun. «Ingen skal læse,» Veronica tok av sig hatten og
kaapen — hun la dem paa gulvet, hun vek ikke fra
sengen. Saa satte hun sig i stolen ved hodegjærdet —
den store stolen som altid hadde været hendes. —

Utenfor paa gangen snakket moren og vaakekonen
sammen; den fremmede kom ind igjen alene. «Jeg
skulde hilse og si De fik faa det som De vil —» sa
hun, «vi faar sitte her begge to da...» «Det staar
nogen moreiler der borte, om De vil ha,» sa Veronica. —
Lyset fra natlampen faldt paa det syke ansigtet; det
var glattere end før — sommetider flakket det som en
rødme over det fra den lille urolige flammen. Veronicas
arm laa langs teppet — hun holdt om den varme
haanden, den hadde ikke rørt sig siden ... Hun sat og
ventet — al ting i hende lyttet ned imot dette ansigt,
disse hænder, efter skyggen av en bevægelse, efter
skimtet av sansing... Og hele tiden levde den livløse
skikkelsen i sengen for mindet, kom og gik og rørte
sig i hundre smaa hverdagslige ord og vaner — sjeldne,
merkelige, dyrebare nu, en skjælv i kindet, et smil vilde
kunne si: endda er jeg hos dig. «Tante Mai, hører du
mig?» hvisket hun .... Det knistret litt i lampeveken
— den jevne pustingen fra det sunde mennesket paa
sofaen og den svake, støtvise fra sengen svarte
hverandre lik lyd av en haltende klokke.

Da dagen graanet paa gardinet, vaagnet konen og
kom bort til leiet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free