- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
93

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93

laa, det gule Afrika, det brokete Tyskland — til skapene
med de utstoppede fuglene — til Nissens verdenshistorie
og kongerækkene ... Og hun fik den samme frysingen
nedover ryggen som i skoletimen hver gang tysklæreren
boret med pekefingeren i luften dit hun sat, mens han
ropte: «Veronica Maiman, nu er det din tur!» Til moren
nævnte hun ingenting; men hun snakket med Fanny.

«Telefon, telegraf, massage, kontor, departement,» sa
Fanny — «lærerinde er heller ikke værst, du har lag
med barn.» De drøftet hver levevei for sig — Fanny
syntes det var noget gildt ved alle, men Veronica kjendte
samme ulyst for hvert nyt arbeide Fanny raadet hende
til — hun fandt paa alle slags indvendinger. — «jeg
duer ikke til det, jeg kjender det paa mig, jeg duer ikke
til det,» sluttet hun. Og naar hun la sig om kvelden
og endda ikke hadde tat nogen beslutning, ønsket hun
faren hadde levd, ønsket de hadde været rike, saa hun
hadde kunnet slippe at tjene penger; og hun skammet
sig for Fanny og tænkte: gid jeg var død.

«Hvad er det, du er ræd?» spurte Fanny — «du maa
vel ut i livet du, som vi andre. Det er stuevarmen som
sitter i dig — det blir ikke folk av dig før du blir
utluftet!»

Tilslut fandt hun paa hun skulde bli musiklærerinde.
Fanny gren paa næsen. — «Det er saa forslitt,» sa hun,
«men værsegod, har du kald saa gjerne for mig.»
Veronica blev sprutrød — saa sa hun, og ydmygelsen drev
taarene frem i øinene — «Det vet du godt at jeg ikke
har noget kald — mer end andre.» —

Det regelvisse arbeidet med musikken, den slitsomme
daglige øvingen, den lille spændingen som kom naar

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free