- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
117

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

117

hænde øve en halvtime før de andre møtte frem. Lisa
hadde gaat og dækket bord, da han kom. Hun hadde
gratulert med dagen, hun hadde nikket til ham og
neiet ogsaa, var blit litt forvirret og hadde forklart,
at Ivan «var flyd efter cigarer;» hun skulde ikke være
der, hun skulde bare «sætte frem.»

Han hadde sittet paa Kalganofs seng og tont op
strengene — hun hadde gaat til og fra og snakket den
pussige snakken, hun hadde naar hun var i godlag —
hadde holdt glas mot lyset og keket ned i dem, hadde
vist ham frugten, hun hadde kjøpt og stukket en drue
i munden paa ham. Saa hadde hun gaat litt væk fra
bordet — kveldsolen stod gul i glassene —. «Nu er
det saa fint her kan bli, sola har skjænket sig i, se
hvor betryllende, Ivar!» — noget slikt hadde hun sagt,
løftet et glas og drukket paa hans «velvandrende», og
hun hadde bøie! den slanke halsen og rørt glasset med
det ytterste av læbene . . . Litt efter hadde hun gaat
bort og aapnet begge vindusrutene. Nu var det
akkurat som ute inde, nu kjendte hun poppel-lugt.

Han hadde lagt fra sig violinen paa sengen og hadde
gaat frem til vinduet, han ogsaa. Grenene av et
kastanjetræ, fløielssvarte av sot og røk, strøk den morkne
træpanelingen paa husvæggen — den brune malingen
løsnet i smaa flak, bare en rørte ved den ... En liten
kvist laa like indved vindusbrettet — de dunete
bladene hadde saavidt spriket sig ut under den tykke
blomsterknoppen.

Se paa den! hadde Lisa sagt — og hun tok
knoppen mellem to fingre, saa den laa indi haanden hendes.
Hun hadde syntes det var «saa snodig at tænke paa
alt som var indi: klokker med frynser som et øielok

J

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free