- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
122

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122

byttet ordene, saa meningen blev snud om; Veronica
rettet i førstningen nøie mistakene hans, blev snar i
røsten og ivrig i øinene — da hun siden skjønte han
gik og holdt moro med hende, blev hun aarvaaken og
fik det med at dra brynene i veiret og se lønsk ut straks
han sa noget.

Naar hun var alene med Fanny, snakket hun til hende
om mændene. Helst vilde hun høre om Ringby; men
hun spurte om Kalganof; Fannys mening og dom var
ukrænkelig for hende — alt Fanny sa, tok hun vare
paa, og hun stillet det omkring Ringby og Kalganof
til de gik i en lønlig, spændende verden, bygd av den
andres viden og hendes egen gjetting.

Snusklok og omsorgsfuld drøftet Fanny fætterens
fremtidsutsigter og Ivans talent. Hun hadde hørt en av
lærerne paa skolen kalde Kalganof en fin stilist. — «Det
kan gjerne være,» sa hun, «men han mangler totalt
idéer. Gud vet hvad omgang han har . . .,» og hun gav
ord for sit svimle og vage begrep om det daarlige
selskapet kunstnere vanker i ■— buler, varietésangerinder,
bodegaer. . . sa hun. Veronica hørte paa hende med
nedslagne øine. «Tror du?» hvisket hun — hun visste
mer om synd og last end Fanny. —

I julen blev Fanny i byen for at læse — hun var
da flere kvelder i teatret med Kalganof, som hadde
fribilletter, og hun var paa et bal i Ringbys pensionat.
Begge vennene hadde bedt Veronica Maiman ogsaa,
baade direkte og gjennem Fanny; men hun hadde git
sit nei tak uten et øiebliks tvil. Hun sa til Fanny: «Det
vilde dræpe mama, gjorde jeg det»; men med sig selv
visste hun at hun ikke for sin egen skyld heller kunde
gaa til skuespil eller dans; fr^t hun begyndte at for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free