- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
159

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

159

;aa paa Veronica. — «Min datter kan akkompagnere
[)em ..» Men nu blev de lyse øinene urolige, træt la
mn sig tilbake mot putene. «Som De ser er jeg litet
frisk, det er ro og hvile jeg trænger, ro og hvile. Jeg
: har ikke taalt at se mine nærmeste venner i høst, jeg
! [iår ogsaa saa meget jeg maa ordne før jeg tør tænke
paa min egen fornøielse. Husk endelig at De ikke lar
violinen ligge paa et koldt sted — Olaf bar den med
sig fra rum til rum naar vi luftet —.»

Veronica bøide sig og tørket morens pande med
lom-metørklæet. «Nu er det vist ikke værdt du snakker mer,
mama,» sa hun.

«Nei jeg skal ikke komme før jeg faar lov,» Ivar
tok fru Maimans haand, hun drog den fort til sig igjen;
men da hun saa op paa ham, vek uviljen, som hadde
lagt sig over ansigtet hendes, et smil lik et lunet barns
brast frem om den bleke munden. «De har saa blaa
øine — tak for at De kom for at hilse paa mig — paa
os —» rettet hun sig.

Veronica fulgte ham ut i gangen. Hun vilde hjælpe
ham med frakken, men han lo og rykket den til sig.
Hun blev rød — hun holdt altid i frakken for prestene,
naar de gik... Hun .spurte om han syntes moren saa
daarlig ut. Han sa ja. — «Hvor gammel er hun?»
spurte han. «Bare fem og førti aar.» Han svarte ikke
— han stod med frakken paa og hatten i haanden og
saa paa hende. Ansigtet hans blev saa underlig indøiet
og hvitt i halvlyset der ute. — Veronica fik med ett en
stikkende stramning i huden omkring strupen.

«Faar jeg komme igjen, frøken Maiman?» spurte han.

Hun saa paa ham; noget drog hende liksom bort til
ham, saa hun maatte stiia imot — like efter spredte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free