- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
161

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

161

lens hun stirret paa sig selv inde i speilet som paa en
remmed.

Mens hun var ute og gik, slog hjertet saa hun kjendte
et hele tiden — hver gang hun kom til et gatehjørne,
agtnet hun skridtene, hver gang hun gik ind i en
bu-ik, saa hun sig tilbake —

Hun møtte ham næsten hver dag de første ukene.
Ian var alvorlig og hakket litt i ordene og fortalte
loget om sine forældre eller noget andet; hun skjønte
tan hadde tænkt det ut paa forhaand. Han sa altid:
Det er sandt — jeg kommer til at huske paa
toget ...» — og saa kom det en liten historie. Hun
lørte ikke paa det han sa. De gik langsomt ved siden
iv hverandre, og hun fik ikke til at se op paa ham;
mn saa paa haanden hans, som svang sagte frem og
ilbake, paa den graa frakken og støvlene. Naar han
sluttet at snakke, kunde hun ikke finde paa noget at
;i. Men straks det blev stilt, kom det en skjælving i
smaa rykk og satte sig fast i brystet — luften blev
likesom suget væk omkring hende, og det var som om det

næste øieblik kunde bryte løs et forfærdelig skrik like
)akom dem . . . Tilslut sa han noget igjen, saa hun
:ik puste; men nu var røsten hans lavere og mykere,
)g hun maatte se op paa ham, — han var forandret
i ansigtet og han skalv litt, likesom hun. Da begyndte
liun at snakke — det blev snart sne, portnerkonen
hadde kjendt det i føtterne — var det sandt at syke
folk kunde spaa veiret? Ordene kom over hende som
en rid hun ikke turde stanse — hun fik en
latter-mildhet over hele kroppen, saa hun maatte huke sig
litt sammen. Se paa menneskene og de smaa hundene
og havegjærdene og husehe hvor rare de var . . .

11 —Nini Roll Anker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free