- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
214

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214

sin alder, hun er snart sytti, er hun uomvendt som
denne,» sa han og slog til en lygtestolpe med stokken
— «hun kjender ikke naaden i Kristus.»

Da han sa dette, tok Veronica ham om haanden.
«Du, jeg maa si dig noget, det er noget vi maa snakke
sammen om — om mig; vi har næsten ikke snakket
sammen —» hun trykket sig ind til armen hans.

«Er det nødvendig?» spurte han.

«Du vet ingenting om mig.»

«Er det nødvendig?» tok han op og saa længe paa
hende.

Fru Vargen bodde i en toværelses leilighet i en av
gatene bak Rikshospitalet. I den lille stuen, hvor
bordet stod under en prismelampe midt paa gulvet,
kring-sat av mørke plysjstoler med lange slitte frynser sat
hun selv paa en liten, bratrygget stol ved vinduet og
strikket. Sybordet foran hende var dækket med en
hvit serviet — tre par kopper, sukkerkop, fløtekande
og en skaal med kavringer rumtes saavidt paa det.

Veronica saa straks likheten mellem mor og søn.
Men dragene var hos gamle fru Vargen tøid ut til en
længde, som gjorde det graalige ansigtet uvanlig
frastøtende. Over haaret, som var meget tyndt og laa glat
som en hue, bar hun en høi kappe av sorte blonder;
like ved haarfæstet paa venstre side skjøt en fettsvulst
frem, stor som en valnøt. I de brede, visne
øresnip-pene hang lange dobber av presset guld, og paa høire
haands ringfinger sat to guldringer — den inderste var
for rum, og det hørtes en liten singrende lyd, naar hun
bevæget haanden.

«Undskyld at jeg blir sittende,» sa hun da de kom.
«Jeg kan ikke stige paa foten, jjeg har aareknuter og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0226.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free