- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
219

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

219

det sat. Og han sørget ogsaa for at jeg slåp at fælde
det — det sørget han saamen trolig for til sin sidste
dag!»

Hun lukket øinene, slåp Veronicas arm, og la
hænderne sammen om de store, krokete albuene.

Vargen reiste sig. Veronica, som skalv over hele
kroppen, satte fra sig kaffekoppen.

«I kan sitte,» sa den gamle uten at løfte de tunge,
smaaskrukkede øienlokkene — «hvad jeg kunde taale
at leve, kan I sagtens taale at høre. Og han skaffet
mig seks barn med hende, lille frøken, han fodret dem
av min pung, til der ikke var levnet hverken for den
ene eller den andre... Da tok Vorherre ham. Han tok
ham fra de onde dage og det tomme fat. Den Gud vil
spare, skal ikke ilde fare, sier et gammelt ord.»

Pludselig lot hun haanden falde mot bordet, saa
koppene klirret —

«Men nu til dags sitter sagtens ingen i tyve aar med
sit horn og lar sig ærestjæle,» de graa øinene gnistret i
det bleke kveldlyset — «nu lar man sig sagtens ikke
æte søvnen av øinene, mens ens udvalgte gaar paa
nattefrieri til en tøs — som sitter med løkke og tjenestepike
og faar sine barn til daaben saa godt som en anden!
Vangeln stod det paa hendes dør, Ragnhild Vangeln,
fru Ragnhild Vangeln, det mankerte hende saamen intet,
hun hadde til og med faat sit ekstra tillæg i navnet.
Og dørmatten var godt slitt, saamen! Men nu til dags
lar man sig nøie med mindre, har jeg hørt, før man
gaar til dommer og prest og faar sig løst fra tro og
love — nu løser man sit skilsmissebrev for mindre end
som saa — og holder likegodt sin næse høit! Det lever
to saadanne her i huset, Gust!» — hun knyttet hæn-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free