Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
225
Hun sat litt og saa paa fingrene, som var blit sorte
av blæk. Nu hadde hun faat gi alt til en anden . . . .
Det var blit saa underlig og merkværdig, mens hun
skrev det — som en stor lønlig skat hun hadde slæpt
frem, forat den skulde bli bare hans. Nu takket hun
gud hun ikke hadde git Fanny mer end litt — og at
hun ikke hadde faat git Ivar Ringby noget av sig
selv . . .
Hun forseglet konvolutten og trykket ned lakket med
fingerbøllet. Tidlig næste morgen sendte hun piken til
ham med brevet.
De var blit viet i sogneprest Vargens kirke og hadde
spist middag hos ham.
Veronica sat i sofaen inde i den store, solid
møblerte stuen; ved siden av hende sat fru Anna Vargen;
— ute paa gulvet stod de to prester i samtale. Søster
Klara, som hadde været eneste bryllupsgjest, var gaat,
de voksne døtrene var blit igjen inde i spisestuen — borte
i det lyse, blomsterfyldte karnappet sat den ældste av
guttene og læste lekser — han var kommet hjem med
daarlige karakterer og var blit negtet at gaa ut. Fra
utbygget han sat i, kunde han se de andre guttene slaa
ball. Han gløttet stadig bort paa faren — han hadde
løse blade av «Decameron» liggende i geografien og
han spekulerte paa om han vaaget aapne boken.
Veronica lænet sig mot den myke sofaryggen; hun
var uvanlig vakker, og fru Anna Vargens blik under de
side øienlokkene mildnet, naar hun av og til saa paa
den unge bruden, som hadde litt av sin mors
brudeslør i en sløife paa brystet som eneste pynt paa den
glatte, sorte silkekjolen.
15 - Nini Roll Anker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
