- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
241

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

241

Kjærligheten til manden hadde i de korte ukene fra
hun blev var den og til hun blev hans, ofte gjort hende
ræd. Lik en for stor byrde hun hadde slaat armene
omkring og aldrig fik nær nok ind til sig, hadde hun
baaret den og veknet under den; nu, hun kom til ro
i det nye, løftet hun den sagte ind i alt hun oplevde
og tænkte — spandt traader fra den tilbake imot det
hun før hadde levd og ut imot fremtiden, til den farvet
alt som hadde været, og alt som skulde komme, og
blev med i det mindste og i det største. — I stille timer
førte hun tanken paa Augustin sammen med hver
hæn-ding i sit liv, til intet minde længer var en fremmed
for ham — og tilslut manglet det ikke ett led i
sammenhængen: alt var sked for at gjøre hende færdig
for ham, i alt hadde det været en lønlig styring mot
ham.

Hver morgen fulgte hun ham ned til sjøen og saa
ham gaa i baaten. Og drev langsomt op mot huset igjen
i den linne, friske luften — og tænkte paa ord han
hadde sagt, og bevægelser han hadde gjort, og tok dem
ind i billedet av ham som hun hver dag gjorde litt om
paa, laget litt anderledes. — Og naar hun ventet ham
hjem igjen og sat nede i fjæren og saa færingen komme
lik en fugl med kjølvandshalen efter sig, sat hun
urørlig for at eie forventningen litt og endda litt... til
baaten skurte ind over tangen og stokkene og la sig over
under det sidste, kvasse aaretaket — og han hilste
godkveld. Dag efter dag kjendtes det like lykkelig og nyt,
at det var til hende han kom. —

Presten hadde meget at gjøre; kaldet var stort,
gaardene laa spredt, skolestuene var faa og smaa — folket
vanskelig at faa tak i, bokstavelig som aandelig talt.

16 — Nrai Roll Anker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free