- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
244

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

244

trygget de nye forholdene hun levde i; «Perla’s»
faa-mælthet og utrættelige arbeidslyst gav hende mod og
tillid. Hun tydde sig snart aapent til hende og søkte
raad — og hun kunde sitte og se paa hende karde uld
og spinde i det store kjøkkenet om kvelden og kjende
det som sat hun hos én hun hadde været glad i siden
hun var liten. Noget som hadde ligget uforløst hos
hende barndommen igjennem, gik til Perla — og naar
hun arbeidet med den store tunge brøddeigen eller strøk
stivetøi, kjendte hun sig under den gamles blik som
under retledende morsøine. I det store tungvinte huset
var det meget at gjøre for dem begge to — hver dag
lærte Veronica noget nyt, nøiagtig som Perla selv drog
hun rulletøi, pipet prestekraver, kjevlet ut flatbrødlev
— med hete kinder holdt hun paa til hun fik verk i
ryggen og maatte hvile sig litt paa den haardstoppede
birketræssofaen inde i stuen. —

En eneste skygge faldt sommetider over hende denne
sommeren: alt hun prøvde og alt hun lekte og lokket,
blev hun ikke tryg paa at Vanda var glad i hende. Det
varte længe før hun første gang fik hende med sig ut
alene; og da juni og juli var gaat, og løwinden alt
løsnet de første askebladene, hændte det endda at
barnet midt i leken ute paa tunet kunde sætte i et
ilskrik, naar hun blev var at Perla var væk. Veronica
stundet slik efter at kjende barnearmene omkring sig
at hun fristet med godsnak og gaver og alleslags
paafund for at vinde et litet kjærtegn. Og naar Vanda
drog læbene ind mellem tænderne og gjemte hænderne
paa ryggen, kunde hun komme paa graaten. Hun
betrodde Perla sin soig. «Fruaa ska inkje anse trollet,
so kjem ho,» sa piken. Naar biarnet slog sig vrang, fik

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free