- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
245

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

245

«vondria» som Perla kaldte det, hændte det faren
merket uro og kom ned fra kontoret, tok det med sig og
straffet det, saa de hørte jammerskrikene over hele
huset. Veronica holdt sig for ørene mens det varte —
Perla satte sig paa huk og slog forklæet over hodet.
Efter revsingen vaaget de længe ikke se dit ungen gik
og smaahikstet med det viltre haaret nedover øinene
og buksen slæpende efter sig. Men kom hun av sig
selv bort til en av dem, og de rakte ut haanden, klynget
hun sig heftig til dem og mollet sig tilslut i fanget lik
en fugl — med alleslags smaa godlyd og kjælne
bevægelser, som Veronica bøide sig over og tørstig tok
imot. Hadde hun strid alene med vildskapen og trodsen
hos barnet, skaket kampen hende saa hun skalv længe
efter — og ofte hadde hun et spørsmaal paa tungen.
Ellers streifet sjelden tankene Augustins første kone —
saa litet visste hun om hende, andet end at hun hadde
været ham uværdig, saa taust var det om navnet hendes,
og saa frit var hjemmet for billed eller minde om hende
at hun vilde hat vondt for at fatte hun hadde levd,
hadde det ikke været for barnet. En dag nævnte Perla
uspurt Vandas mor.

Det var en lørdagskveld Vargen var ute; de hadde
hat en strid tørn begge to. Veronica kom rød og varm
ned i kjøkkenet og fortalte hun hadde da faat bedt
aftenbøn med barnet tilslut. Da sa piken: «Som mora
gjeng føre kjem baane etter —.» Litt efter blev hun
ved, ut av en tankerække: «I sa det — latt baane
komme te vera paa krestele’ vis, sa i. Men ho vilde
inkje liggje, ho va inkje aa formaa. — Hald paa ho,
sa jormora, men ho kunde ingja magt halde att — aa
daa ho fekk den sidste flagaa, sprang ho taa sengjin

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free