- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
247

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

247

ham; fuld av stum undring kjendte hun længsler hun
ikke hadde navn for, — ved ham var alt i hende blit
forandret, aldrig kunde det bli som før mer. —

Ut paa sommeren merket hun hun var med barn.
Hun turde ikke gi sig over til lykken ved det, før hun
var tryg for at han ogsaa blev glad; fra uke til uke
søkte hun leilighet til at si det til ham, men syntes aldrig
hun fandt en god nok. Et par ganger hadde hun ordet
paa tungen; da merket han hun sat og saa paa ham,
og tok hastig paa at forklare hende et eller andet fra
avisen — som blev han vår at han hadde tiet for længe.

En dag, hun og Vanda fulgte ham langs jordet, hvor
høiet netop var saatet, blev hun sittende i skogkanten
mens han gik fra saate til saate med barnet.
Døsig-heten hun hadde strid med hele dagen, fik magt med
hende, og tilslut saa hun begge skikkelsene, Vargens
høie i straahat og støvfrak og barnets lille lyse, uklart
som gjennem rindende vand; hun la sig ned med hodet
paa armen; der ute holdt Vanda faren i frakkeflaket og
rykket i det og spurte i ett — hun kunde se uttrykket
i Augustins ansigt, det alvorlige, fraværende uttrykket,
som ikke skiftet... Hun lukket øinene, — kanhænde
vil mit barn faa ham til at smile, tænkte hun; straks
efter sov hun.

Da Vargen vækket hende, var han alene, — Perla
hadde ropt paa barnet; og han hadde staat litt ved
siden av hende, før han rørte hende og sa: «Veronica.»

Hun reiste sig overende og tok sig over øinene: «Men
jeg har visst sovet!» — og hun blev ved at se paa ham
og sa: «Har du staat her og set paa mig mens jeg
sov?»

«ja, jeg har staat her litt,» sa han, og merket hendes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0259.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free